Hei alle flotte!
Det er blitt en vane å skrive klokken 03:00 på natten, spesielt når dagene fortiden plutselig suser forbi og nettene er så uendelig lange og dårlige. Jeg mener akkurat i denne tiden så er det sånn typisk å få en kjempe dårlig døgnrytme, vi er i en slags mørketid der dagene fort er veldig forskjellige til hva dem er når det er mer lysere og ‘gladere.’ ute om jeg kan si det sånn. Ikke misforstå meg, men jeg føler at jeg har det aller best med meg selv både fysisk og psykisk når det er bedre vær ute når det kommer til en lysere tid, dagene føles plutselig ikke så lange og du er mye mer ‘happy.’ når du er ute med venner og familie generelt.
Ikke at jeg ikke liker det å ta meg av tid til venner og familie til sides nå, men føler det ofte kan være ‘et ork.’ både når plutselig dagen er gått fordi jeg selv kan ødelegge dagene med min døgnrytme som ikke er på sin plass, og det er liksom ikke ‘rom.’ for å møtes tidligere på dagen da til å finne på noe med dem for lunsj på en kafé, eller gå ute i gågaten sammen tidlig. Selvom ett hver menneske kan gjøre en forskjell på det ved å bare ta på en tidligere alarm på dagen for å kunne ta det inn i ‘planen for dagen.’
Men likevel så er det så lett for spesielt jeg å være den som ikke alltid har de ‘happiest.’ dagene for da har jeg enten ødelagt det hele med for liten søvn dagen før/natten. Eller planer jeg allerede har gjort, eller jeg må prioritere andre ting for min egen del, det er alltid vanskelig å ta valg basert på en selv. Jeg prøver veldig godt å ikke komme i slike situasjoner, men jeg tror nok vi alle har vært der at det ikke alltid har vært like lett heller å bare dratt ut med venner/familie pga noe som har trigget en eller situasjoner.
Jeg kan også si at før så slet jeg veldig med det å forlate mitt eget hjem, eller å komme meg ut av huset pga sterk angst-følelse og panikk. Kanskje ikke panikken for å være med vennene mine, men generelt det å være med folk, det skjer sånn innimellom når det går en god tid mellom da jeg ikke ‘ser.’ mennesker eller er vandt til det på en måte, at jeg begynner å er redd for å dra ut for å se mennesker eller å være med dem. Før kunne jeg heller ikke ta en buss pga hvor mye jeg slet, det var da jeg tok skikkelig fatt i meg selv og jobbet mye med meg selv. Alle tar som en selvfølge noen ganger at det er bare som så, men det har absolutt ikke vært en like lett ride å komme seg hit jeg er idag.
Tror det også gjør noe med døgnrytmen min/nettene at jeg er veldig flink til å overtenke eller tenke generelt på bekymringer før jeg skal til å sove, som gjør at jeg blir helt lysvåken igjen og deretter ikke får sove i det hele tatt. Jeg håper virkelig jeg får fikset den bedre med disse dagene! Jeg har heldigvis jobbet en del med meg selv disse dagene og få ‘dagene.’ til å gå for å holde meg mest mulig opptatt. Jeg er kanskje litt redd for å komme tilbake dit jeg var før ved forskjellige situasjoner, så derfor jobber jeg så godt som mulig med det og kanskje derfor venene mine også syntes jeg har dratt på meg litt ‘adhd.’ ved tiden også, hehe!
Men helgen har jeg faktisk en del planer, jeg skal være med svigersøsteren min stortsett hele helgen! Broren min drar jo bort sammen med pappa på danskebåten på guttetur, så da tar vi en jentehelg! Celine er også kommet hjem for en stund, så det blir godt å se henne igjen også og catche up! Jeg gleder meg masse til å få også helgen litt over på noe annet enn litt stress, bekymringer og litt dårlige dager som har vært i det siste! Hva er deres planer for helgen?
